Xian er mest kjent for sine terracottafigurer, men har mye annet å by på også. Byen er mye grønnere og trivligere enn Beijing. Folk flyr drager i alle parkene og like ved hotellet vårt ligger det muslimske kvarteret med masse god mat og små morsomme boder.

Lørdag besøkte vi Xians historiske museum for å lære om de ulike kinesiske dynastiene. Det var i utgangspunktet interessant å se hvor utviklet Kina var da Norge var på steinaldernivå og framgangen siden den tid. Men vår guide Lemon sørget for at vi raskt mistet gnisten og museumsturen ble derfor ikke noe høydepunkt. Søndag stod terracottafigurene for tur, et fantastisk imponerende syn. I dag har vi syklet rundt hele Xians bymur på tandemsykkel! En herlig opplevelse i et utrolig nydelig vær.

I morgen reiser vi med fly til Kunming, også kalt den evige vårs by. Vi skal reise med buss rundt i Yunnanprovinsen, som ligger helt sør i Kina, til forskjellige landsbyer. Der er det liten tilgang til internett, så er uvisst når jeg får gjort neste oppdatering!

Vi ankom Beijing onsdag etter en rask og smertefri flytur fra Tokyo. Forskjellene fra Japan kom raskt til syne, for eksempel gjennom trafikkaoset (om å gjøre å være mest mulig aggressiv og tute mest mulig) og oppførselen til kineserne. Mens japanerne er utrolig høflige og alltid holder fasaden perfekt, er kineserne ærlige, høylytte og rett fram (noe som til tider kan virke frekt for oss nordmenn). Temperaturen var herlig den første kvelden, med hele 23 varmegrader. Vi ble imidlertid skuffet da vi stilte opp i sommerklær neste dag, da temperaturen var tilbake til normalen med rundt 10 grader. Det har stort sett vært sol, men enkelte dager har smogen ligget som et teppe over byen, så du omtrent ikke ser nabobygningene. Den første uken vi er i Kina bor vi på Beijing Language and Culture University. Universitetet har 17 000 studenter og campus er på størrelse med en middels stor norsk bygd. Maten i Kina er fantastisk god (i motsetning til japansk mat..) og på restaurantene i området spiser du et herremåltid for 25 kr. Noen av oss har gått til innskaffelse av kantinekort for å mingle med kineserne og da betaler vi ca 6-8 kr for ris, kjøtt og grønnsaker + en flaske vann. Fantastisk!

Torsdag

Det gamle sommerpalasset (Yuan Ming Yuan) i Beijing sies å ha vært ufattelig vakkert. Det ble bygget av keiseren i en tid hvor Kina var så rikt at keiseren lurte på hva han skulle bruke pengene på. Resultatet ble sommerpalasset; et kjempestort område med storslåtte bygninger, kunstige dammer og vakre hager. Hele området ble imidlertid brent ned av franskmenn og briter under opiumskrigen (de brukte 3 hele uker på å brenne det ned på grunn av størrelsen). Det er vanskelig å fatte hvordan området en gang var, men det er uansett en nydelig grønn lunge i Beijing. Vi avsluttet kvelden med å spise peking and, noe som trolig aldri vil bli en av mine favorittretter.

Fredag

Kontrastene mellom det gamle og det nye er store i Kina, og det olympiske anlegget er helt klart en av Beijing moderne stoltheter. Da vi besøkte ”Bird’s Nest” på fredag var området stappfullt av kinesiske turister. OL-anlegget representerer Kinas vekst og økende økonomiske makt. Når noe skal gjøres, gjøres det stort. Området var selvfølgelig imponerende, men jeg synes på den andre siden at området var så stort og kommersialisert at det manglet sjel. Denne dagen fikk vi også vårt første møte med kinesisk køkultur. Etter to uker i Japan hvor ikke en eneste person ville finne på å snike i køen, ble vi mildt sagt sjokkert da unge som gamle kinesere snek foran oss uten tegn til å bli flaue. Slik er det overalt her og du må rett og slett presse deg fram hvis du skal inn et sted (dette gjelder spesielt dokø og matkø). En annen ting vi har blitt vant med er å bli tatt bilde av. Til tider føler du deg nesten som en kjendis, når folk enten sniker seg til å ta bilde av deg når de tror du ikke ser eller så kommer folk bort og spør om å få ta bilde sammen med deg. Mange av turistene her er fra mindre sentrale deler av Kina og benytter muligheten når de ser en vestlig person. Etter besøket på det olympiske anlegget dro vi til et tehus for å være med på en teseremoni. Dette stedet var eid av myndighetene og opererte med helt ville priser, så det de fleste dro derifra relativt tomhendte.

Lørdag

Den forbudte by og den himmelske fredsplass stod på planen på lørdag. Dette er kanskje Beijings mest bevoktede område etter studentopprøret. Det sies at det er mikrofoner i bakken som fanger opp hva folk sier og det er både vakter kledd i uniform og i sivil. Da vi spurte guiden vår om hun kunne fortelle om studentopprøret fikk vi til svar at hun ikke hadde lov til å snakke om det. Senere da en mann ble dratt vekk av politiet og ropte noe på kinesisk ønsket hun heller ikke å snakke om det. Jeg skal ha intervjue eldre kinesere om hvordan deres forhold til Mao er til feltarbeidet mitt, men det viste seg å være en umulig oppgave å få tak i informanter på den himmelske fredsplass. Jeg hadde med meg tolk bort for å snakke med en gammel dame som sa seg villig til å bli intervjuet. Men da intervjuet skulle begynne og vi stilte spørsmål om Mao svarte hun at det kunne hun ikke si noe om, i alle fall ikke på dette stedet. Vi har så langt ikke merket mye til at Kina er en kommunistisk stat, men her kom det virkelig til syne. Den forbudte by var keiserbolig fram til 1911 da det kinesiske keiserdømme ble knust. I den innerste delen av den forbudte by var det kun keiseren, hans konkubiner og evnukker som fikk oppholde seg. Om keiseren skulle ut av den forbudte by, for eksempel til det gamle sommerpalasset hadde han med seg 100 000 mann. På slutten av dagen dro vi til silkemarkedet hvor det var helt ville tilstander. En tur på Peppes i Beijing var en rimelig bra avslutning på dagen.

Søndag

Vi startet dagen med en gudstjeneste i Haidian Christian Church, noe som ikke var videre spennende da alt foregikk på kinesisk og ellers var det som å være i norsk gudstjeneste. Etter en kjapp tur på McDonalds (vanvittig populært hos kineserne..) dro vi til den kinesiske mur. Det var alt i alt en veldig fin opplevelse. Noen tok kabelbane opp, mens andre gikk (sprek som jeg er gikk jeg selvfølgelig). Turen opp innebar en god del trappetrinn og nærmest klatring, men utsikten og følelsen av å befinne seg på et av verdens mest kjente byggverk var verdt det. Vel framme på møtepunket feiret vi bursdagen til en av guttene i klassen med kake og det hele. På vei ned tok vi bobbane! Utrolig gøy! Noe jeg definitivt vil foreslå at vi lager i Norge både ned fra Fløyen og Spiraltoppen.

Mandag og tirsdag

Etter noen dager med sightseeing var det tid for litt skolearbeid igjen og på mandag begynte vi med undervisning i kinesisk språk og historie. Språket er utrolig vanskelig, men vi begynner å kunne noen enkle ord og setninger. Utrolig praktisk i et land hvor engelsken til de fleste er svært begrenset. Om kvelden fikk vi se et helt fantastisk bra akrobatshow. Halsbrekkende øvelser, flotte kostymer og levende papegøyer som fløy rundt i salen imponerte alle sammen. 12 kinesere i pyramide på én sykkel er faktisk ganske fascinerende. Tirsdag morgen var det tilbake til undervisningen igjen og slik er stort sett dagene fram til fredag. Da reiser vi til Xi’an!

Det første tempelet vi besøkte, vanntempelet, er foreslått som kandidat hvis listen over verdens underverker skal utvides. Tempelområdet var enormt med mange templer til alle formål. For eksempel er det et eget tempel for aborterte foster. De må tilbes slik sjelene deres ikke lager vansker for familien. Ellers gikk vi inn i et tempel for å kunne ta på en lykkesten. For å komme dit måtte vi gå et langt stykke under bakken i et bekmørkt rom.  Man måtte føle seg fram ved hjelp av veggen før man kom fram til steinen, som man kunne berøre og komme med et ønske. Japanerne som besøker templene kjøper ofte ønskelapper i håp om lykke som de fester på ulike plasser på tempelområdet. Røkelse og bønn er også populært. Det andre tempelet vi besøkte, gulltempelet, lå i en vakker japansk hage og her fikk vi smake en kald te-lignende drikk med ekte gullflak i.